.com

Hei dere, jeg har fått hjelp av min kjære svoger som er familiens IT-support og flyttet Wilma og meg-siden over til en .com side. Håper dere blir med Wilma og meg videre hvor vi deler våre opplevelser, meninger og erfaringer!

wilmaogmeg.com

Wilma og Manuel

Våren er her og sommeren står snart for tur, og det er på tide å sette i gang han Manuel. Manuel er vår robot-gressklipper, han har vært i familien ett par-tre år og gjør en strålende jobb! Jeg var veldig spent på hva Wilma hadde å si til at han skulle rulle rundt i hagen hennes på kryss og tvers, men dette synes jeg hun tok veldig fint, og i allefall med tanke på hva hun mener om støvsugeren på jobben! Jeg vet ikke helt om hun vil leke eller om hun kjefter på den, men Manuel…no problemos!

Nå som vi har en hel hage å boltre oss i er det bare glede for både to og firbeinte, men i kveld hørte jeg gullungen, altså Wilma bjeffe, og jeg hørte var at det ikke var noe i veien med lungene for å si det sånn… Da var det var noen eller noe som gikk ute i gata som hun helt sikkert mener er hennes den også…. Og jeg vil jo ikke ha en gneldrehund!!! Så da måtte jeg ta den litt strenge stemmen når jeg snakket til henne også avledet jeg oppmerksomheten, puh jeg håper virkelig at dette er forbigående altså. Jeg merker at hun er fremdeles henger litt igjen i det som kalles spøkelsesalderen, ting som ikke har vært tilstede før som for eksempel mopeden på utsiden av jobben i dag var mistenkelig, og måtte sjekkes opp, men heldigvis er hun nyskjerrig og vil utforske.

Eller så har jo denne uka vært litt rar, tirsdagen var jo på en måte mandag og i dag på torsdag føler jeg at det er onsdag, og i morgen er det allerede frædda! Nei Mai-måned er tøff, mange røde dager og jeg må holde tungen rett for å holde styr på hvilken dag det er. Hehe, vi har det godt når det ikke er verre ting å bekymre seg for.

Nå er det straks kvelden, Wilma ligger og chiller, klar for tissetur i hagen, tørk av «øyenbuser» og tannpuss, og jeg avslutter innlegget her. Vi ønsker dere en riktig god natt også snakkes vi nok i løpet av helgen.

Tracey & Wilma ❤

Lille frøken fisefin

Wilma er litt fin på det…..

Jeg fikk tidlig mistanke om hennes»greie», og jeg har vel også fått bekreftet mistanken opp til flere ganger i løpet av vinteren. Hun liker ikke å bli våt på beina så det å gå ute i regn eller våt snø er ikke populært…

Her hjemme i hagen har vi steinheller som er lagt der vi har tråkket, til porten, til uteplassen og bort til garasjen, og det er her lille Frk. Wilma fisefin helst går om kvelden når det er dugg i gresset. I går kveld når vi var ute for en siste lille tisserunde i hagen før tannpuss og skjønnhetssøvnen gikk vi litt rundt i hagen, altså jeg gikk på kryss og tvers, Wilma gikk på steinene. Hun sa hun ikke måtte tisse heller, men en vet jo aldri, og det er greit å ta en siste runde, bare for å prøve å klemme ut en liten skvett. Hun har til og med fått en egen liten gul regnjakke med sydvest til, men det hjelper ikke, regn er vått, og vi liker ikke vått!

redigert sydvest bilde

Jeg kan jo egentlig være fornøyd, det er jo litt deilig å ha en hund som ikke på død og liv vil ut i all slags vær og vind, og som fint kan holde seg litte granne til. Tenk dere de som har en slik hund som jeg ble forespeilet, en som er tidlig oppe før fanden har våknet og som vil ut uansett, nei takke meg til fisefine Frk. Wilma som ikke vil bli våt på labbene!

Tracey & Wilma ❤

Dagen før hverdagen

Siste dag med latskap, forkjølelsen sørger for nesesnufsning og jeg tygger ingefær  for å jage snørr og basiller avgårde, i morgen er det jobb!

Wilma og jeg har hatt en fin dag, vi har hatt besøk av Susanne, mammaen til Stig. Stig er en kjekk liten Toy Puddelgutt og er en av Wilma sine kompiser, og Susanne er min venn. Hun er også en proff blogger som har blogget i 10 år!! Jeg satt som et tent lys og det kokte i hodet mitt når hun viste meg forskjellige muligheter med bilderedigering, lenking til Facebook og Instagram pluss mye mer. Dere får smøre dere med tålmodighet for jeg trenger tid på å lære meg alt sammen, og godt er det at Susanne bor rett oppe i kleiva! Eller så kan jeg fortelle at min kjære Jan Egil avsluttet arbeidet med gjerdet i dag, så nå kan Frk. Wilma og Solveig leke fritt ute samtidig som vi tobeinte er ute i hagen. Jeg har vært med på å sette opp gjerdet, men som nybegynner i blogging falt det meg ikke inn å ta bilder trinn for trinn av gjerdet vårt, men jeg legger med et bilde av snekker’n i det han prosjekterer porten.

Jan Egil lager porten

Solveig og Wilma har leka litt sammen og gjerdet fungerer helt fint!

solveig på gjerdet

Vi var en tur hos svoger og svigerinne i dag, og der bor Qurre og Bludvik, dette er lekekamerater til Wilma, og helt fra Wilma var liten har de leka sammen og det har gått i 100! Nå etter Wilma hadde sin første løpetid synes jeg det er noe som er forandret, jeg har spurt Wilma om det og hva hun tenker, og hun sier at de er litt barnslige, litt slitsomme lizzom… også himler hun med øynene. Så hun har vel blitt litt veslevoksen da, og det er jo lov. Qurre og Bludvik er blanding av mye rart, jeg husker ikke helt, men om det kan være litt Terrier og Pappilon? Der hos Qurre og Bludvik er det høner, og Wilma har ikke vært så mye i nærheten av de før, så når de var ute i hønsegården sin var det store øyne på Wilma, disse var rare! Og flaks for både høner og hund var det netting i mellom. Ikke for at jeg tror Wilma hadde gjort dem noe, men den hanen var svær!

Nå sitter vi i sofaen og slækker, planen om å stå opp enda tidligere i dag enn i går gikk ikke som planlagt, jeg mistenker at Wilma lå ekstra stille ved siden av meg i senga så jeg ikke skulle våkne…og på den måten kunne hun ligge å strekke seg enda litt lengre, lille syvsoveren min. I morgen blir det andre boller Wilma, klokka ringer kl.07!

Tracey & Wilma ❤

Søndagsblues med snørr og tur

Påskeharen bragte forkjølelse til heimen, og det er så stusselig og kjedelig, og jeg da som aldri er syk! Så nå synes jeg litt synd på meg selv, jeg har nok veldig liten erfaring i det å være tufs, for jeg er veldig, veldig sjelden hjemme fra jobb, så det er jo litt hell i uhell at jeg får det nå som jeg allikevel har fri. Når det er snakk om menn med forkjølelse så er det ofte en litt skadefro undertone og litt himling med øynene, om at jada, gubbsjuken, den er heftig…  men jeg forstår de så godt, de har min fulle sympati!

Jaja, nå har jeg fått klaga litt og det føles bedre. Wilma og jeg har hatt en stille dag i dag, men jeg har det litt i bakhodet at det snart er vanlig hverdag og vi skal tidlig opp, så i dag var det opp kl.08, i morgen er det opp enda litt før, og til tirsdag…ja da er det opp på ordentlig. Wilma synes nemlig det er helt unødvendig å starte dagen så gruelig tidlig.

I dag har vi vært på to turer, ene turen med min venninne Connie og familiens to arbeidshunder. Jeg kaller de for arbeidshunder for de er i jobb ved tollstasjonen ved Svinesund som narkohunder. Der gjør de en viktig jobb med å snuse seg frem til alt som ikke skal over grensa og inn i Norge!

Maddie er en Springer spaniel, og hun er den med mest fart i, når Wilma var mindre var Maddie dritskummel for hun var nok litt brå og voldsom (som i lek og moro og det går i 120) Nå er det mere stas med Maddie, Wilma synes det beste er å løpe etter, for da ser hun hvor ho er, men rask som hun er og  med kanskje et lite snev av litt ADHD så kommer Maddie plutselig opp på siden av Wilma og da skvetter hun litt.

Nora er en jaktlabrador, og hun er snart pensjonist, litt treg og sær i ny og ne, men hun er fin på den måten at hun setter grenser og er klar og tydelig, kanskje litt mentor for unge Frk. Wilma? Når vi er på tur så lunker Nora som oftest bak, så vi er nødt til å vente på henne, hun stresser ikke, voksne damer gjør ikke det sier hun..  Ja dette er da to av vennene våre, de bor fint til så vi kan kose oss i skogen uten å forstyrre, og etter turen vanker det som regel en kaffekopp til ho mor!

Tur nr. to i dag var alene, altså bare Wilma og meg, når vi går sånn alene så snakker vi litt, mest jeg med Wilma og jeg innbiller meg at Wilma svarer «ja» og «mmmm» for hun er jo egentlig opptatt med å sniffe, utforske og tisse, både her og der i alle vinkler. Jeg synes det er trivelig med disse turene med bare oss to, en slags tosomhet, derfor synes jeg det ser så trist ut med hundeeiere som enten har musikk i ørene eller trykker på telefonen mens de går tur med hunden sin, akkurat som om de mye heller ville gjort noe annet enn å lufte familiens firbeinte, og slik vil ikke jeg ha det.

Eller så måtte jeg være litt streng i dag, Wilma stengte ørene og latet som om hun ikke hørte meg, og da måtte jeg gå og hente henne, men så kom hun med da og sa noe om at hun skulle jo bare…. Hun er i den fantastiske fjortis alderen, teste grenser og se om hun må komme akkurat nå eller om hun kan vente litt…strekke strikken bare litt til?

Vi har også vært ute i hagen og leka litt, så vi har fått godt med frisk luft i dag. Nå tar vi kvelden Wilma og jeg med litt tv-titting og latskap i sofaen.

Wilma og Tracey ❤

Påskeferie og morgenstund med gull i munn

Wilma er en typisk B-hund, altså ikke » B» som i feilvare, men hun er ingen morgenfugl, derfor er hun fornøyd nå med påskeferie. Før Wilma flyttet inn fikk jeg mange advarsler og velmenende råd, og en av dem var noe om at hvis jeg var uheldig, kunne jeg få en hund som sto og peip om morgenen før noen i det hele tatt hadde tenkt å få på seg beina..

Jeg tenkte ikke så mye på det da, og jeg har heller ikke hatt behov av å tenke på det nå, for jeg er virkelig fascinert av blærekapasiteten til lille Frk. Wilma, her er det noe å lære for tørste øldrikkere.

I hverdagen så står vi opp, (ja dere kan bare vende dere til det, jeg omtaler meg som vi og oss for det er jo oss, Wilma og meg.) mellom 6.30 og 08, men som regel rundt 07. Og Wilma er trøtt, stuptrøtt! Hun har sin egen seng som er plassert på en puff nede ved fotenden ved sengen vår, og jeg bærer henne både opp og ned, til/fra soverommet i en egen kosepose som vi også bruker i bilen. Disse koseposene helt supre og de får dere kjøpt hos TwoBarks, pluss mye annet fint stæsj for små hunder.

Altså vi var jo gjennom de obligatoriske ukene med trening i å bli stueren, vi praktiserte rett ut så fort hun våknet, hadde spist eller leka, vi roste og skrøt uhemmet, og det gav resultater. Jeg hadde tre uker på madrass nede i stua så vi skulle ha så kort vei ut som mulig, både på tisseturene om natten og om morgenen, for da var det til tider litt tidlig…. (jeg er glad naboen ikke var like tidlig oppe, da ville de møtt synet av undertegnede i rosa nattkjole med Hello Kitty på og røde tresko mens jeg snakket med en liten valp…»jaaaa såååå brraaaa, så flink du er til å tisse…)

Men nå når hun har blitt proff stueren, ja da snakker vi om å sove mest mulig og å nyte hvert mulige minutt hvor vi kan ligge å slumre, og jeg har fått bekreftet at hunder sover mye. Når vi da har kommet oss ned i første etasje legger hun seg enten på badematta mens jeg dusjer og steller meg, eller så legger hun seg i posen sin og sover videre. Og når vi skal gå på jobb, ja da må det litt overtalelse til for å gå ut av døra, altså- hun kunne ha sovet mye lengre før hun hadde villet slått en stråle… Må legge til at når vi først har kommet oss ut av døra og spaserer nedover gata på vei til jobb så er det ok, halen vaier stolt og hun er våken!

Nå er det påskeferie og vi nyter sene og late dager, (les morgener)

Tracey & Wilma ❤

Wilma og meg!

Hei dere, og velkommen til Wilma og min sin blogg!

Jeg mener at et hus uten dyr, er et hus med kun tre vegger, altså, det mangler noe. Jeg har vokst opp med dyr, alt fra undulat, hamster, marsvin, fisk, skilpadder og katter, og nå ble det altså enda et tilskudd, en liten hund!

Når det er sagt så vil jeg si at jeg har hatt stor glede av å være kattedame i mange år, vi har «alltid» hatt katt, så ikke noe galt om de. Katter er selvstendige, de byr på seg selv og er sosiale, altså gode samboere. Men jeg følte at jeg var klar for noe mer…

Så hva er det som gjør at tanken om å skaffe meg en hund setter seg i toppetasjen? Det kan jeg fortelle om senere, men det jeg oppdaget, og det ganske tidlig var at det var en helt annen verden det å ha hund. Dette var ingen impulshandling, dette var en nøye planlagt handling, men det var en overgang.

Her, på denne siden vår kommer jeg..og Wilma til å dele våre historier, alt fra bæsjeposer til hundeoppdragelse, opp og nedturer, frustrasjoner og ikke minst gleder! For det er så utrolig koselig å ha en hund!! Om det ble slik jeg tenkte meg? Både ja og nei, det ble enda bedre, men jeg har møtt meg selv i døra mer en en gang, og flere blir det nok… 🙂

Her blir dere kjent med meg, Tracey, mannen min Jan Egil og katten vår Solveig. Og selvfølgelig stjerna selv, Wilma. I papirene heter hun Eventyrvannets Prinsesse Carmen og hun er av rasen Chinese Crested Powder Puff, eller kinesisk nakenhund med pels om du vil. Verdens vakreste er hun allefall.  Jeg er gift, ingen egne barn, jeg har jobb og hus med hage, skikkelig A-4.

Håper du vil ha glede av å følge oss, og legg gjerne igjen en hilsen!

Tracey & Wilma ❤

IMG_4435